La meg introdusere: han som 'dumpa' meg

Det var egentlig litt skummelt, for vi var så innmari like. Praten gikk lekende lett, som om vi hadde kjent hverandre for alltid. Jeg smilte, han lo, jeg tullet, han fortalte gode historier. Det gikk fort, jeg klarte såvidt å holde følge, men jeg klarte det, og han insjet et besøk i Stavanger. Det var da jeg freaket ut og fikk kalde føtter.

Det hele ble for mye for fort. Misforstå meg rett; jeg er ikke typen som avslår blomster, spontanitet og heftige romanser. Jeg har et idealistisk syn på kjærligheten, det er ikke dét. Det er bare en stund siden sist det skjedde, og for stakkars Frøken Blond det hele ganske overveldende.
Jeg kjørte pingleversjonen og tok stadig mindre kontakt. Det funket, for jeg hørte ikke noe særlig fra ham heller.

Og plutselig fikk jeg en melding. Han skrev at han hadde funnet en annen og at det ikke hadde noe med meg å gjøre, for jeg er visst kjempekul (men tydeligvis ikke kul nok). Anyways, jeg var både glad og snurt på samme tid. Jeg slapp rimelig billig unna, men jeg ble avvist. På melding. Å bli "dumpa" i hermetegn er fremdeles det samme som å bli dumpa.

For nå er det jeg som sitter med Svarteper. Nå fremstår jeg som den som ble såret oppi det hele. Og det suger. Jeg må ta meg en bolle.

- Frøken Blond