Tankeløs

Fire døgn, 17 timer og ca. 13 minutter siden du reiste fra Bergen, siden du reiste fra meg. Vi har ikke så mye historie sammen, men for meg var det nok. Mer enn nok. Men du var ikke enig og jeg kan forstå det. Det er bare så heftig kjipt. For fire døgn siden var du alt jeg tenkte på, men nå gjør jeg nesten hva som helst for å ikke være alene med tankene mine. Jobbe, trene, høre på altfor høy musikk, drikke meg full, laste ned Tinder på nytt.

Skal på date til helgen med en hyggelig fyr fra Stavanger, og jeg føler meg så stygg som vet at jeg ikke kommer til å gi han en fair sjanse. Tenker på at hvis han er grei nok kan jeg kanskje være med han bare for å slippe å være alene, i hvert fall frem til du bestemmer deg for å flytte hjem igjen. Jeg føler meg stygg, styggere, styggest, men liker det litt likevel, for å være så kynisk og følelsesløs når det gjelder Stavanger føles bedre enn alternativet. Fire døgn, 17 timer og ca. 17 minutter.

- Jones

La meg introdusere: han som 'dumpa' meg

Det var egentlig litt skummelt, for vi var så innmari like. Praten gikk lekende lett, som om vi hadde kjent hverandre for alltid. Jeg smilte, han lo, jeg tullet, han fortalte gode historier. Det gikk fort, jeg klarte såvidt å holde følge, men jeg klarte det, og han insjet et besøk i Stavanger. Det var da jeg freaket ut og fikk kalde føtter.

Det hele ble for mye for fort. Misforstå meg rett; jeg er ikke typen som avslår blomster, spontanitet og heftige romanser. Jeg har et idealistisk syn på kjærligheten, det er ikke dét. Det er bare en stund siden sist det skjedde, og for stakkars Frøken Blond det hele ganske overveldende.
Jeg kjørte pingleversjonen og tok stadig mindre kontakt. Det funket, for jeg hørte ikke noe særlig fra ham heller.

Og plutselig fikk jeg en melding. Han skrev at han hadde funnet en annen og at det ikke hadde noe med meg å gjøre, for jeg er visst kjempekul (men tydeligvis ikke kul nok). Anyways, jeg var både glad og snurt på samme tid. Jeg slapp rimelig billig unna, men jeg ble avvist. På melding. Å bli "dumpa" i hermetegn er fremdeles det samme som å bli dumpa.

For nå er det jeg som sitter med Svarteper. Nå fremstår jeg som den som ble såret oppi det hele. Og det suger. Jeg må ta meg en bolle.

- Frøken Blond

Farvel uten hadet

Jeg sitter i sengen og sminker meg mens du ligger under dynen og ser på og smiler. Du sier at du er imponert over hvor rask jeg er, men at du egentlig ikke ser forskjell, og jeg ler og tar det som et kompliment selv om jeg vet at du lyger. Jeg står opp og prøver å trekke på meg bukser før du tar tak i beltefestet og drar meg ned i sengen igjen og kysser meg hardt og kjærlig. Så ligger vi der en stund. Kysser, ler, du finner ut at jeg er kilen, kysser mer. Når vi endelig kommer oss opp og ut av laknene smugkikker jeg på deg mens du kler på deg, og tenker at «damn, jeg har ligget med de magemusklene der!». På vei ut døren kysser du meg på samme måte som du pleier å gjøre de andre morgenene når du sniker deg ut alene litt for tidlig for å unngå å møte roomiene mine. Men denne morgenen er annerledes. Jeg blir med deg ut døren, og ute på gaten tar du hånden min i din og vi går sammen inn til sentrum. Vi prater om i går, at det hadde vært sykt digg å gå tur på Fløien nå, og hva vi har lyst på til middag. Alt er fint og kjekt og normalt, og i et minneverdig øyeblikk tenker jeg at nå er jeg kjæresten din, men idét vi kommer til busstoppet ditt ser du på meg med et skeivt smil, trekker meg inntil deg og gir meg et kyss, ønsker meg lykke til på jobb, før du snur deg og går på bussen. Jeg snur meg fort og går med raske skritt mot Torgallmenningen. Jeg kjenner at hjertet mitt slår raskt og at tårene presser på, men jeg biter meg selv i leppen og tenker at det er ditt tap, men at det likevel er jeg som aldri skal få se deg igjen. 

- Jones

Han høye

Vi dusjer sammen.
Står vendt mot hverandre.
Han er høy som en skyskraper og holder rundt meg.
Jeg er beskyttet, liten, godt bevart i armene hans.
Vannet sildrer nedover kroppene våre.
Stemningen er heit, spent, god.
Jeg føler meg deilig, som en av de supermodellene fra Victoria's Secret-catwalken.
Jeg kikker opp på ham, får nesten nakkesleng fordi han er så høy.
Han ser ned på meg, blikket hans sier mer enn tusen ord.
Han smiler, uten å smile med munnen, men han smiler likevel.
Og måten han ser på meg på er magisk, fortryllende. Hjerteskjærende.
For innerst inne vet jeg han ikke er der enda.

- Frøken Blond

Renner over av følelser

Vi er unge, i hvert fall en liten stund til. Voksenliver sniker seg innpå, men vi har fremdeles så mye å lære, så mye å se og så mange og elske. Å være i midten av tjueårene er ingen spøk. Menn skal kapres, og helst på samme måte som en jobb; det bør være stabilt og langvarig, hvis ikke kan du risikrere at folk mister interessen. Og det krasjer helt når alt vi vil er å være tilstede, danse med hendene over hodet, høre på rock, drikke helt ok billigvin, kysse fremmede, reise til India, lære å surfe og finne nye motiver for tattiser. Noen ganger er verden for mye, noen ganger er livet ikke nok, men det er så herlig, herlig, og det kjennes så godt når vi renner over av følelser.

- Jones

En skjortejegers mantra

For andre kan det kanskje virke som vi er på konstant jakt etter et deilig mannebein å tilbringe natten med. Kun opptatt av gutter, menn, karer, kiser, fyrer. På utkikk etter the one. Og det jo forsåvidt sant. Men en skjortejeger er så mye mer.

Vi er kleine om søndagene. Glad i potetgull og sjokolade. Dårlige til å lage mat fra bunnen. Rotete (noen mer enn andre). Både late og spreke. Penere med sminke enn uten. Fjollete, fnisete, lattermilde. Og vi er faktisk bare ute etter å bli likt. Bli akseptert for meningene våre. Være gode nok akkurat slik vi er.

Noen ganger virker tanken håpløs. Andre dager opplever vi grønn bølge og surfer på en rosa sky. Som oftest opplever vi en mellomting.

Det er mange skjortejegere der ute. Og til dere vil vi si: du er en av oss. Ikke gjem deg.

- Jones og frøken Blond

Skjortejeger

Vi jenter liker å flørte, bli spanta på, sladre, kline, hooke, gråte, savne, hate, le, føle. Noen dager er livet en lek, andre dager er det overskyet og hagler og tordner og er oversvømmelse på en gang. Vi mennesker blir minnet på at vi lever hver gang vi føler noe, og på mange måter er hver eneste, enkle, individuelle følelse fin på sin måte.

Og mye av det fine er at vi mennesker er så forskjellige. Noen er rolige og omsorgsfulle, noen er sterke og selvsikre, noen er følsomme og lette å like, andre vingler rundt med et vinglass i hånden og bruker nitti prosent av tiden sin på å lure på hvordan de havnet her. Noen er litt av alt.

Å være skjortejeger er så mye mer enn å kun løpe etter menn på byn, kjøre walk of shame hver fredag/lørdag/søndag og se all bruk av offentlig transport som tid til å sjekke ut Tinder (flere folk, flere muligheter). Å være skjortejeger er å være kvinne. Å være håpløs tjue-noe-åring og ikke helt ha greie på sitt eget liv enda. Å være menneske, med alle fine evner og feil som hører til det. Å elske menn. Å elske kvinner. Å elske seg selv. Å være skjortejeger er å føle seg mest sexy iført kun hotpants og en kjekk manns skjorte en regnfull søndags morgen i en fremmed leilighet.

- Jones og frøken Blond